DESIBEL
RØYST
Røyst vart laga som eit koronatilpassa høyrespel i høve Teaterfestivalen i Fjaler 2020.
Høyrespelet er laga for det mobilet hornhøgtalarsystemet DESIBEL, for at publikum kunne oppleve teater på trygg avstand. Verket er laga for å fylle eit fjordbaseng med lyd og for å vere i dialog med landskapsakustikken der det vert presentert.
Publikum var invitert til å vere i naturen på utvalgte lytteposisjonar eller ute i båtar og høyre verket. I dette verket er det nauten sjølv som står for det visuelle - vær og skiftande dagslys og landskap er ein vesentleg del av opplevinga.
Om Prosessenn og stykket
Dei tre dramatikarane vart sommaren 2020 invitert til å komme å bu i huset til nyleg avdøde Wenche Wefring ei veke kvar. Sitte i same utsikta å skrive ein tekst til eit høyrespel på ca 10 minutt kvar. Tekstane vart sett saman og spela inn og toneset ei veke i august i Dale.
Verket omhandlar den moderne kvinna sitt brutale møte med stillheit og fred der deira indre støy og uro veks fram om ein kontrast til stillheita.
I ”Spørsmål” av Emma Crow møter vi røysta til eit barn som ikkje får kontakt med mor so som er langt unna fysisk men og langt unna som menneske, for oppteken med si eiga uro.
I ”Rekyl” av Joouf møter vi ei kvinne som har flykta frå livet sitt ut i villmarka og vert konfrontert med sitt eige liv og sine valg. Kampen ho har ført, fører ingen veg og ideala hennar vaklar. Kanskje står i i fare for å ta sitt eige liv.
I ”Under” av Mari Hesjevold førast ei kvinne ut i ein båt av naturen sjølv. Ansvaret til menneske for å helde kampånda oppe vert understreka. Ho vert tatt med ned under fjordoverflata og ned, djupt under. Enten vekk frå det heile eller nærare alt.
Omsett av Elise Risnes Eikevik
Lyd: Sjur Miljeteig og Terje Isungseth
Skodespelarar: Kyrre Eikås Ottesen, Reidun Melvær Berge og Idun Losnegård.
Konsept og regi: Torkil Sandsund
Produsert av Teaterfestivalen i Fjaler
Verket varer ca 34 minutt.
Verket kan bestillast: kontakt; torkil@sandsund.no
Omtale frå pressa.
Norsk Shakespeare Tidskrift:
Ragnhild Freng Dale :
Et av årets bestillingsverk var Røyst – høyrespel for fjorden, med korte tekster av Emma Crowe, Camara Lundestad Joof og Mari Hesjedal, tonesatt av Sjur Miljeteig og Terje Isungset. Dette var et av festivalens bestillingsverk, hvor hver av dramatikerne i tur og orden hadde sittet i et hus i Vevring og latt seg inspirere. Publikum skulle ut i små båter på fjorden og lytte til hørespillet som ble spilt fra Desibel, hornhøytaleren som opprinnelig ble bygget som en protest mot gruvedrift på Engebø-fjellet i forbindelse med Vevring-utstillingen i 2009. Etter anbefaling fra Teaterfestivalens egen Torkil Sandsund, som stod for konsept og produksjon, valgte jeg heller å lytte fra land, ytterst på en liten holme hvor vi så høyttaleren, fjorden og fjellene.
Som så mange andre av verkene på festivalen la været en helt spesiell ramme rundt opplevelsen av Desibel og Røyst, som på premieren hadde hatt et regnvær som virkelig gjorde folk gjennomvåte. Under en festivalsamtale i forkant av dette påpekte dramatiker Camara Lundestad Joof at det var litt deilig med dette været, fordi møtet hun
hadde hatt med naturen fikk henne til å tenke på noe annet utenfor henne selv. Det kunne også merkes i teksten hennes, hvor fortellerstemmen gravde i seg selv og sine motivasjoner mens hun (og vi) så utover fjorden og fjellene. Samtidig gled tekstene litt i bakgrunnen, og fløt sammen med fjellene, fjorden, ekkoet og resonansen fra is-instrumentene til Isungset og det elektroniske preget fra Miljeteigs tonesetting.
Chris Erichsen
Scenekunst.no
..et skjellsettende møte... I 2009 ble «Verdas største mobile hornhøgtalar» konstruert av billedkunstner Geir Hjetland og komponist Maja Ratkje i den vesle bygda Vevring på nordsida av Førdefjorden, opprinnelig som en protest mot gruvedrift i Engebøfjellet. I år ble instrumentet fraktet helt til Dale. Instrumentet endte opp i Bortheimsvika hvor det skulle bære et tredelt hørespill under tittelen Røyst utover fjorden.
Der lå vi i båter mellom fjellene, midt i naturens egen scenografi mens regnet og vinden rev i oss, og lyttet. Vi lyttet til Mari Hesjedal, Camara Lundestad Joof og Emma Crowes tekster og Terje Isungset og Sjur Miljeteigs musikk, i varierende tapning avhengig av raskt skiftende vær og føreforhold. Det var en kunstnerisk, fysisk, sjelelig og eksistensiell totalopplevelse som gjør en detaljert anmeldelse umulig.
Aftenposten:
Av Per Christian Selmer-Anderssen
Når man opplever Røyst fra en blåskjelltråler i en vestlandsfjord, gjør det noe med deg. Fjellet, vinden og skyenes speilbilde i fjorden blir teaterets kulisser.
Lyden kommer fra verdens største mobile hornhøyttalere. De er grønne og rustikke, og var egentlig laget som protestkunst mot et gruveprosjekt i Førdefjorden i 2009.
Nå har de fått nytt liv som bærere av teatertekster under en pandemi. Tekstene går inn i hverandre, og etter hvert får forestillingen i fjorden et meditativt preg. Jeg tenker på mitt eget liv mens jeg smugkikker på de andre i tråleren. Lokalavis-Ivar har på seg Gore-Tex, mens samtidsdans-Mia er dekket av en blå hette. Kan de bli mine nye venner?
Når skjorten er byttet ut med fleecegenser, kan det vidunderligste skje.